Hva du bør vite om intermitterende kateterisering ved ryggmargskade

Hvis du har fått beskjed fra lege om å bruke kateter på grunn av en ryggmargsskade (SCI), bør du være oppmerksom på enkelte aspekter ved produktalternativene som finnes på katetre.

Finn ut mer om katetrene du kan velge mellom.

Helsepersonell vil sammen med deg kartlegge om du er i stand til å tømme blæren helt og jevnlig på egen hånd. Hvis blæren din ikke tømmes helt av seg selv, trenger du kanskje et kateter. Et kateter er et hult lite rør som settes inn i blæren for å tømme urin.

Man skiller primært mellom to typer kateterisering. Hvis kateteret er ment å skulle ligge i blæren i flere timer, dager eller lenger, kalles det et inneliggende kateter. Hvis katetret føres inn for å tømme blæren og deretter fjernes, kalles det intermitterende kateterisering (RIK).

Intermitterende kateterisering*

Ikke alle kvinner klarer å se egen urinrørsåpning, og det er derfor vanlig å lære seg teknikken for selvkateterisering gjennom berøring eller bruk av speil. Hvis du ikke klarer å kateterisere etter opplæring hos helsepersonell, kan du kanskje få hjelp med intermitterende kateterisering enten fra en omsorgsperson eller et familiemedlem som har fått opplæring i dette.

• Hvis blæren ikke tømmer urin naturlig, vil du kanskje måtte utføre selvkateterisering fire til seks ganger daglig. Hvis blæren ikke tømmes fullstendig ved urinering, vil kateterisering kanskje være nødvendig én til fire ganger daglig. Følg instruksjonene du får fra helsepersonell.
• Utstyr til ren intermitterende kateterisering (RIK) kan tas med diskret i en lomme, veske eller pose.
• Katetret brukes for å tømme urin fra blæren. Urin kan enten tømmes direkte i toalettet eller i en egnet beholder. Alternativt kan du bruke et kateter med integrert urinoppsamlingspose (lukket system). Posen kan da tømmes ut i toalettet.
• Personer i alle aldre kan lære seg intermitterende kateterisering.
• Intermitterende katetre fås i mange ulike varianter, snakk med helsepersonell om utvalget.